Open source programvare

På 1950- og 60-tallet ble datamaskiner solgt med operativsystemer og annen programvare uten at det kostet noe ekstra, og programkoden var generelt åpen slik at brukeren (som regel en meget kvalifisert ingeniør eller forsker) lett kunne modifisere den etter behov, og selv fikse eventuelle problemer eller legge til nye funksjoner. Universitetene, som i mange tilfeller var de første brukerne av både maskiner og programvare, hadde en kultur der normen var å dele kunnskap for å drive verden fremover. Vitenskapen ble sett på som et felles prosjekt, så det dreide seg ikke om å konkurrere og holde ting hemmelig, men heller å dele kunnskap og kompetanse så hyppig som mulig og la andre videreutvikle det man selv hadde laget.

Use-of-Open-Source-Software-Is-Now-Mandatory-In-Indian-Government-Offices-477052-2Etter hvert som store operativsystemer ble mer modne og kommersielle, og kom inn i store kapitalistiske organisasjoner, gikk utviklingen i en litt annen retning. Det ble viktigere å forebygge endringer og å holde forretningshemmeligheter tett ved brystet. Dette har blitt det dominerende paradigmet i dagens databransje, men fortsatt finnes det en subkultur der det å få tilgang til gratis programmer og selv gjøre de endringer man ønsker er et alternativ som holder den gamle grunntanken i live.

Et kontroversielt vendepunkt i denne kampen kom i 2008, da Sun Microsystems kjøpte opp MySQL og senere solgte det videre til Oracle. Mens MySQL alltid hadde vært open source, hadde Oracle som den viktigste konkurrenten alltid kjørt sine databaser som en godt beskyttet forretningshemmelighet. Da Oracle begynte å kommersialisere det tidligere gratisprogrammet MySQL, braket det løs med beskyldninger og fornærmelser både fra den ene og den andre siden. De som driver med open source har siden den gang gjort sitt beste for å trekke seg vekk fra MySQL og satse på nye databaseprosjekter. Dermed unngår man problemer med Oracle, som selvfølgelig har gjort det gamle gratisproduktet til et beskyttet varemerke.